Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Richard Nielsen utvikler nettradio-apper og skjønner ikke hvorfor DAB dyttes så aggressivt i Norge. (Ill.: radiobooks.org)
BLOGG

Dette mener nettradio-utvikler om norsk DAB

– Hvorfor presses dette på oss?

Selv om du faktisk hadde bodd under en stein de siste årene, tør jeg vedde på at du likevel hadde fått med deg at Norge i disse dager gjennomgår en tvangsdigitalisering av radiomediet. Det argumenteres mye for og imot både DAB og FM, mens det tredje alternativet, nettradio, sjelden blir nevnt.

DAB-maset startet i 1992
Som apputvikler under navnet Plaza apps har jeg skjønt at det er stor interesse for å bruke nettradio både på mobil og nettbrett. Den første norske radio-appen vi utviklet i 2009 ble straks en bestselger og har fortsatt å være det siden. Salgstallet passerte nylig 100 000 stk., og trenden er stigende.

I forrige uke, bare 8 år etter, var Androidversjonen endelig på plass. Det betyr at så godt som alle nå kan lytte til samtlige 160+ norske radiokanaler i én app, via nettet og eventuelt mobilnettet.

Strømming av radiolyd via Internett er jo ikke noe nytt. Det har vært tilgjengelig på nett helt siden slutten av 90-tallet. Dessverre begynte det ustoppelige norske DAB­-lokomotivet å rulle allerede i 1992, og har siden dundret videre med stadig større tyngde og fart.

Målet nå er å få alle i hele Norge til å gå ombord, og i dag, 26. april, er det Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland sin tur når NRK slukker sine FM-sendere der. Problemet er bare at minst halvparten av befolkningen ikke går inn i FM-døden frivillig.

Hva er bedre med DAB, egentlig?
La oss ta en titt på noen av argumentene i DAB-debatten, og se om ikke nettradio faktisk kunne vært, og fortsatt kan være, et bedre alternativ for mange: Lydkvaliteten?

Folk vil aldri bli enige om hva som er best av FM eller DAB når det kommer til lydkvalitet. Det er en smakssak! Vi har hørt det før, først om vinyl kontra CD, og senere om CD kontra komprimert lyd som f.eks. MP3.

For de som varmes om hjerterota av analoge ting som LP og FM, er det forvrengning av lyden som får dem til å vri seg i smerte. All merkbar komprimering låter dermed som negler som skraper over ei tavle, og burde vært forbudt ved lov, da det bringer vanære over artistene som i mange tilfeller til og med er døde og ute av stand til å forsvare seg.

Litt støy tas gjerne med på kjøpet, og har sannsynligvis samme beroligende effekt som peisknitring og bølgesus har på folk flest.

Andre drives til vannvidd av forstyrrende elementer som radiosus eller spraking. Det er som om noen har krøpet inn i øret ditt og sitter der og spiser popcorn med munnen åpen mens du prøver å nyte favorittlåta di.

Digitaldyr
Disse menneskene tilfredsstilles av digitale teknologier som MP3, DAB og andre teknologier som krever minst tre bokstaver i forkortelsen. Hva gjør det vel om musikken i krevende partier låter som om bestemors porselensservise går i gulvet gjentatte ganger, så lenge man slipper styggedom som hvit støy.

CD ligger sånn midt imellom, ettersom lyden her hverken lider under nevneverdig komprimering eller støyforurensing, og dette er vel grunnen til at man ofte snakker om lyd i CD-kvalitet som den hellige gral.

Andre igjen, blir aldri fornøyd…

Må dele på båndbredden
DAB markedsføres som fri for støy, men har til gjengjeld en begrenset båndbredde som må fordeles på alle radiokanalene. Derfor komprimeres av og til lyden forbi smertegrensa til svært analoge mennesker.

Nettradio har ikke denne begrensningen. Det er ingen øvre grense for hvor mange kanaler det er «plass til» på Internett. For øyeblikket finnes det over 160 norske kanaler å velge mellom, uansett hvor i Norge du holder til, og alle disse kan velge så høy «bitrate» de bare vil på sin nettstrøm, og til og med lar det være opp til lytteren, ved å tilby flere strømmer med forskjellige bitrater.

Kanalutvalget?
Også dette argumentet er det delte meninger om. For noen er et mangfold av kanaler helt irrelevant! Tunerknotten på FM-radioen deres har forlengst rustet fast på den eneste kanalen de sverger til.

At kanalutvalget ved overgangen til DAB+ nå blir 5-8 ganger så stort, blåser de en lang marsj i.

Andre mennesker liker å ha litt mer kontroll over sin radiohverdag, og skifter kanal oftere enn de skifter sokker. Straks de hører noe som ikke treffer blink griper de etter kanalknappene.

Grenseløst utvalg
Andre igjen er såpass kontrollfreaker at de vil styre alt selv, og ser på hele det lineære radiokonseptet som en historisk kuriositet som hadde sin gullalder en gang før oppdagelsen av Internettet. For disse er det bare ting med fremmedklingende navn som Spotify, Tidal og Deezer som holder. Disse menneskene vet imidlertid ikke å sette pris på underholdnings- og nytteverdien i radio.

Kanalutvalget på Internett kan beskrives med ett ord: grenseløst. Det er ingen grenser for hvor mange kanaler som kan «sende» på internett, og det er heller ingen grenser for hvor langt unna de kan mottas. Mens DAB og FM må sløse bort dyrebare frekvenser på å få til lokale radiokanaler, og kanalene uansett ikke når lenger ut enn rekkevidden til radiosignalet, kan samtlige radiokanaler på nett lyttes til fra hvor som helst i verden.

Til og med på Kløfta
Har du vokst opp i Kautokeino og flyttet til Kløfta for et par år siden? Intet problem! Du kan fortsatt lytte til Guovdageainnu Lagasradio på nettradio.

På ferie på Gran Canaria, men fortsatt interessert i hva som skjer i fedrelandet? Frem med nettradioen! Du kan til og med trygt bruke mobilen som nettradio, nå som mobiloperatørene har fjernet roamingkostnadene i EU og EØS.

Miljøkostnadene?
Med mindre du utelukkende lytter til en av lokalkanalene som er etterlatt på FM-båndet etter at de utvalgte kanalene stiger opp til DAB-himmelen, blir FM-radioen din nå ubrukelig.

Omkring 15 millioner FM-radioer blir transformert til søppel over natta!

Stabler vi alle disse radioene oppå hverandre, vil vi få et høyt tårn der de nederste radioene vil bli helt knust av vekten, og hele greia velter lenge før det når månen eller lignende. Vi kan døyve den dårlige samvittigheten vår litt ved å sende dem til f.eks. Afrika, som noen faktisk har foreslått, istedenfor å bygge tårn med dem, men som om ikke det var nok, må vi nå i teorien også kjøpe 15 millioner nye DAB-radioer, hvis vi skal erstatte alle de gamle.

Eller må vi det?

Internett løser dette også, fordi de aller fleste av oss allerede har en mobiltelefon, et nettbrett, eller en datamaskin som kan ta på seg oppgaven som nettradio, slik at behovet for en ny DAB-radio forsvinner. I mange tilfeller kan til og med den gamle radioen eller bilstereoen leve videre som høyttaler for disse enhetene.

Flere argumenter?
Joda, det finnes mange flere argumenter, men også et argument som favner om hele problemstillingen:

Selv om DAB-lokomotivet nå har blitt oppgradert til DAB+ for å i det hele tatt kunne imøtekomme kravene til kapasitet og kvalitet på radiotilbudet i Norge, har dette allerede rukket å bli en 10 år gammel fastfryst standard. Lokomotivet vil snart nå en endestasjon der DAB+ heller ikke holder mål.

I mellomtiden har Internett- og mobilteknologier hatt en jevn utvikling som folk flest entusiastisk henger med på, og vi er etter min mening allerede der at disse teknologiene på en mye smidigere måte kunne ha blitt arvtageren etter FM.

Er du ikke enig med meg i det, så tenk på at mens DAB+ henger fast i fortiden, fortsetter utviklingen av mobiltilbudet med stadig bedre dekning, større datakvoter, høyere hastighet, større kapasitet og bedre bruksvilkår, som «data rollover», bortfall av roamingkostnader, fri bruk av mobildata til radiostrømming, og mer fremtiden vil bringe.

Samtidig blir mobiltelefoner og andre dingser bare bedre og bedre, mens DAB+ for alltid bare vil være DAB+.

Kjør debatt!

Richard Glenn Nielsen

Richard er 45 år og bosatt i Kristiansand.

Han er utvikler på heltid i eget firma, og har gitt ut mange iOS-apper under navnet Plaza apps (plaza.no), helt siden App Store ble lansert i 2008.

Meninger og ytringer som kommer frem i bloggen er ikke nødvendigvis representativt for ITavisen.no sitt syn. Ønsker du å blogge på ITavisen.no? Kontakt redaksjonen: red@itavisen.no.

Stikkord: blogg, dab, radio